Finans Norge – skriftlig innspill til Naturrisikoutvalget mars 2023
Levert av Simen Kristiansen
Hvordan norske aktører ser på naturrisiko i dag
1. Når og hvordan opplever dere naturrisiko som vesentlig for deres virksomhet? Hva er mest vesentlig, avhengighet av natur, påvirkning på natur eller andre forhold?
Store deler av økonomien er avhengig av naturen og økosystemtjenester på ulike måter. Tap av natur og biologisk mangfold vil derfor ha en negativ påvirkning på økonomien, som igjen påvirker finansnæringen og finansforetakene på en negativ måte. Naturrisiko er derfor mest vesentlig for finansnæringen der kundene våre har sitt fotavtrykk. Dette vil gjelde både avhengighet av natur for verdiskapning, og risikoaspekter knyttet til påvirkning på natur. Videre er avhengighetsforholdet er ofte i verdikjeder og gjennom såkalte skjulte avhengigheter («hidden dependencies»). Dette krever god kartlegging av og kjennskap til både egen verdikjede og kundenes verdikjede.
For bedriftsmarkedskundene til finansforetakene er det viktig å være kjent med bedriftenes påvirkning på og avhengighet av naturen. Dersom natur utgjør en viktig del av deres verdiskapning og lønnsomhet, er det avgjørende at finansforetakene er kjent med disse forholdene og hva – knyttet til naturrisiko – som eventuelt kan påvirke eller endre dette bildet. Dette kan for eksempel være knyttet til fysiske risikoer som kollaps i økosystemer eller fiskebestander, eller overgangsrisikoer som omdømmeutfordringer knyttet til finansiering eller forsikring av kontroversielle inngrep i natur. Det vil være mange ulike slike faktorer og hensyn, og disse kan samle påvirke risikostyringen i finansforetakene.
Når bærekraftrelaterte temaer blir en del av risikostyringen i finansforetakene – mest fremtredende i arbeidet med klimarisiko så langt – vil dette bidra til at tematikken settes på dagsorden hos kundene, og skape en ny bevissthet rundt vesentlig temaer. Slik kan finansnæringen og finansforetakene være en pådriver for at tap av natur og naturrisiko blir viktigere i arbeidet som skjer i næringslivet.
Ny regulering på området, spesielt EUs taksonomi og det nye rapporteringsdirektivet (CSRD), vil også være en driver for at det blir mer arbeid med natur og naturrisiko i finansnæringen fremover. Finansforetakene har lang historikk med å jobbe med sektorer, næringer og bransjer som har et tett forhold til natur og naturressurser, og det vil være nyttig at disse temaene settes mer i system og blir mer strukturerte og standardiserte.
2. På hvilke måter kan deres virksomhet bli påvirket av endringer i naturen og ressursgrunnlaget i Norge eller i andre land? Hva er mest vesentlig, kobling direkte til egen virksomhet eller indirekte via verdikjeder?
Se svar på spørsmål 1. Finansforetakenes verdikjeder er i størst grad avhengig av hva som skjer ute hos kundene. Der er både fotavtrykket og den store avhengigheten av og påvirkningen på natur.
3. På hvilke områder bør deres virksomhet være forberedt på å møte endringer i myndighetenes regelverk? Hva med andre rammevilkår, inkludert markedsforhold, teknologi og holdningsendringer?
Det er rapportering som i første rekke blir viktig for finansforetakene. Nye rapporteringskrav knyttet til taksonomien, CSRD og offentliggjøringsforordningen (SFDR) vil definere hvordan finansforetakene jobber med natur i årene som kommer. Her er det spesielt kravene i CSRD og de nye europeiske rapporteringsstandardene (ESRS) som blir krevende og omfattende. En utfordring er informasjonstilgang og innhenting av relevante og vesentlig informasjon. Her vil det antakeligvis gå noen år før næringslivet har gode prosesser og systemer på plass for informasjonsdeling og rapportering, og operasjonaliseringen av regelverket er tilnærmet lik.
Samtidig er det et viktig steg på veien å standardisere tilnærmingen til tematikken og hvordan det skal rapporteres. Dette vil igjen gi næringslivet og finansnæringen et felles språk og grunnlag og jobbe videre fra, når vi skal utforske naturrelaterte risikoer og muligheter. Natur må sees i sammenheng med andre bærekraftrelaterte risikoer og temaer, spesielt klima, slik at vi sikrer at arbeidet ikke blir fragmentert. Det er en økende forståelse i finansnæringen av sammenheng mellom klima og natur, og dette samkjøres nå i større grad – blant annet i kunde- og eierskapsdialog.
Finansnæringen vil jobbe tett med myndighetene for å sikre at disse nye regelverkene gjennomføres på en god og effektiv måte i Norge. Det er viktig å se sammenhengen mellom de ulike regelverkene, og at det ikke lages regler som krever dobbeltrapportering eller samme (eller tilnærmet lik) informasjon må rapporteres flere steder eller aktører.
Hvordan vurderer og håndterer norske aktører naturrisiko
4. Håndterer deres virksomhet naturrisiko i dag? Er dette i så fall formalisert eller håndteres det på annet vis? Hvordan er det i så fall koblet til klimarisiko og andre former for bærekraftsrisiko?
Finansnæringens ulike bransjer har forskjellige kjerneoppgaver. I Finans Norge er disse definert som bank, skadeforsikring og livsforsikring- og pensjonsleverandører. Generelt gjelder samme forutsetning som beskrevet under spørsmål 1, at finansforetakenes verdikjeder tilsier at det store fotavtrykket finnes ute hos kundene. Tilsvarende har finansforetakene i Norge lang historikk med å jobbe med naturrelaterte temaer med sine kunder – for eksempel innenfor landbruk, skogbruk, fiskeri og havbruk – men rammeverket rundt naturrisiko er en ny måte å se dette på. Hvordan foretakene jobber vil være avhengig av bransje, men under følger en overordnet fremstilling.
Bank:
Bankenes kjerneoppgave er utlån til privatkunder og bedrifter, og det er i bankenes utlånsporteføljer at de vesentlige naturrisikoeksponeringene ligger. Bankene gjør risikovurderinger og -analyser av nye kunder og kredittsaker, og stadig flere inkluderer bærekraft som en del av disse vurderingene (spesielt for større kunder eller saker). Stor eksponering mot naturrisiko kan bidra til økt finansiell risiko, juridisk risiko og til dels interessekonflikter. Her er arbeidet med naturrisiko i startgropen, men arbeidet med klimarisiko kan og vil bidra til at bankene raskere kan etablere systemer for naturrisiko.
Skadeforsikring:
Skadeforsikringsforetakenes kjerneoppgave er å forsikre verdier mot skader. Skadeforsikringsbransjen kan gjennom sin kompetanse på risiko og skadeforebygging bidra til å øke samfunnets kunnskap om og forståelse av verdien av naturarealer og naturressurser, og farene ved nedbygging og overforbruk. Skadeforsikringsforetakene jobber systematisk for å bidra til risikoreduserende og skadeforebyggende tiltak hos kundene. Skadeforebyggende tiltak er viktige bidrag til å redusere klima- og naturavtrykket generelt i samfunnet. Risikoaspektet knyttet til natur vil være tilsvarende som for bank, men skadeforsikringsbransjen har et spesielt fokus på temaer knyttet til sirkulær økonomi og tiltak for å sikre verdiene knyttet til naturressurser og innsatsmidler i økonomien. Det er primært på denne måten skadeforsikringsforetakene vil jobbe med mulighetspotensialet i naturrisikorammeverket.
Livsforsikring- og pensjonsleverandører:
Livsforsikring- og pensjonsleverandørene i finansnæringen investerer og forvalter kapital med langsiktige perspektiver for å sikre avkastningen til sine kunder. Tilsvarende som for bank er det viktig at disse finansforetakene er kjente med forretningsmodellene og aktivitetene til selskapene kapitalen investeres i. Mye av kapitalforvaltningen skjer basert på eller i samarbeid med store internasjonale data- og indekstilbydere, og her kan finansforetakene bidra til at naturrisikorelatert informasjon tilbys og tilgjengeliggjøres. Dette vil igjen bidra til økt fokus på dette arbeidet i næringslivet. Generelt blir det viktig at tap av natur og naturrisiko hensyntas for å sikre en langsiktig og bærekraftig forvaltning av kapitalen.
5. Hva slags styringsverktøy og datagrunnlag trenger dere for å vurdere naturrisiko bedre enn i dag? Hva kan myndighetene gjøre for å sette dere bedre i stand til å vurdere naturrisiko?
Det er viktig at Norge følger de nye rapporteringskravene som kommer fra EU, spesielt i CSRD/ESRS, og følger utviklingen i internasjonale initiativer som Task Force on Nature-Related Financial Disclosures (TNFD). Mye av fundamentet for videre arbeid med naturrisiko i finansnæringen og næringslivet vil komme fra disse kildene. Obligatorisk rapportering, økt standardisering og bedre kvalitet på informasjonen og dataene som rapporteres vil være avgjørende for å øke kunnskapen og bevisstheten om naturrisiko. Dette må inkludere vesentlig informasjon, også om negativ påvirkning på natur og biologisk mangfold.
Natur er mer komplisert enn klima, og det er viktig at det finnes gode metoder og verktøy for beregning og rapportering av blant annet tap av natur, naturrisiko, avhengigheter og påvirkning. Her vil mye av retningen gis gjennom EU-regulering, men norske myndigheter er ansvarlige for å sikre en god praktisk gjennomføring i Norge. Her kan det være relevant å jobbe med de ulike sektorene og næringene, for å belyse spesifikke problemstillinger innenfor disse. Finansnæringen har en mer indirekte rolle, samtidig som den er sektorgjennomgripende, og finansforetakene er avhengige av at det skjer godt arbeid rundt i andre deler av næringslivet og økonomien.
Det bør settes klare mål for å begrense tap av natur, reversere tap av natur og verne natur i Norge. Uten tilsvarende mål som innenfor klimapolitikken vil det være vanskelig å vite hva næringslivet og finansnæringen skal styre etter. Naturarbeidet må være en del av et større og systematisk arbeid på regional og nasjonal basis.
Ellers er det behov for et kunnskapsløft med hovedvekt på norske forhold. Her må myndighetene og næringslivet jobbe sammen for å bedre forstå hvordan tap av natur blir en finansiell risiko. Det er nødvendig med en videreutvikling for å kunne konkretisere og avgrense hvilke naturrisikoer vi må prioritere, og hvordan vi kan avbøte disse mest mulig effektivt. Det er derfor nødvendig å avgrense og operasjonalisere naturrisiko mer konkret, for å finne styrbare nøkkelindikatorer og KPI-er.
Det er mangel på gode verktøy for finansforetakene, og det er i dag kun mulig å kartlegge større porteføljer på sektornivå, for eksempel via ENCORE-verktøyet. Fordi denne analysen er på sektornivå vil den ha begrenset nytteverdi, og den vil ikke gjøre finansforetaket i stand til å skille mellom to selskaper innenfor samme sektorer (eller eventuelt innenfor samme landet). Skårer, ratinger og lignende må være på et mer granulært nivå dersom natur skal integreres i aktivitetsbeslutninger.
Selv om ikke Naturrisikoutvalget har mandat til å vurdere og foreslå konkrete virkemidler som prisingsmekanismer og avgifter, vil vi likevel peke på betydningen av at naturarealer- og ressurser blir gitt en tydeligere verdi og mer målbare, økonomiske nøkkelindikatorer – for eksempel på uttak av naturressurser som mineraler. Dette for å sikre at samfunnet mer konkret forstår og tar konsekvensen av kostnadene ved ødelagt natur.
6. Hva slags dilemmaer møter dere i beslutninger som berører natur og naturrisiko?
Som resten av næringslivet vil finansnæringen møte dilemmaer og problemstillinger knyttet til vekst og vern, der mange klimavennlige aktiviteter betyr inngrep i naturen. Dette vil ikke være unikt for finans, og disse problemstillingene krever forutsigbar politisk styring for å unngå usikkerhet i markedene.
Finansforetakene er nødt til å forholde seg til enhver tid gjeldende vedtak og konsesjoner gitt av ulike myndighetsnivåer og -etater. For eksempel vil en bank forholde seg til om en kommune har godkjent en utbygging av et naturområde. Det kan ikke være slik at banken skal gjøre en egen vurdering som går på tvers av hva kommunen mener er riktig. Banken kan ikke overprøve faglige vurderinger og bestemmelser fra myndighetene, det vil være å gå utenfor bankens mandat og rolle. Tilsvarende er det åpenbart at en bank eller finansforetak skal være kjent med rammene rundt et prosjekt, og gjøre tilstrekkelige aktsomhetsvurderinger dersom det er prosjekter med vesentlig negative sider. Samtidig er det vanskelig for finansforetakene å vurdere den politiske risikoen ved prosjekter, da det stadig kommer eksempler på prosjekter der tillatelser eller tilsvarende endres eller trekkes tilbake etter vedtak.
Mye av finansnæringens eksponering, spesielt for bankene, er knyttet til bygg og eiendom. En utfordring er at når et inngrep i naturen først er gjort, er det vanskelig å identifisere og analysere naturrisikoen ved prosjektet. For en bank som skal gjøre et utlån så vil den avgjørende fasen være i planleggingen eller utbyggingen, men når prosjektet først er realisert er det vanskelig å se vesentlig(e) naturrisiko(er) knyttet til bygget. Her trengs det også mer kunnskap om og bevissthet rundt livsløpsanalyser, gjenbruk av byggematerialer, rehabilitering og oppgradering av bygg, for å nevne noe.
7. Hvilke planer har dere om å ta mer hensyn til naturrisiko? I så fall, hvordan og hvorfor?
Finansnæringen og finansforetakene jobber målbevisst for å heve statusen til naturrisiko både i egen næring og ute hos kundene. Arbeidet med veilederen for naturrisiko publisert i desember 2023 var bare starten på dette arbeidet. Dersom vi ser på arbeidet med klimarisiko siden lanseringen av TCFD og dennes anbefaling for rapportering, er det ingen tvil om at finansnæringen har vært meget viktig for å drive arbeidet fremover i næringslivet og økonomien generelt. Ambisjonen er å lykkes med en tilsvarende innsats for naturrisiko.
For de enkelte finansforetakene i Norge jobber stadig flere med konkrete mål og strategier knyttet til natur, gjerne som en del av et overordnet bærekraftarbeid. Her vil reguleringsarbeidet i taksonomien og CSRD/ESRS være viktig, og danne et grunnlag for et felles språk og rammeverk for dette arbeidet. Videre må det utvikles metode og verktøy for å følge opp målene på en god måte. Her gjenstår det fortsatt mye arbeid.