Levert av Halvard Lægreid, spesialrådgiver i KS
KS har ikke spesifikt arbeidet direkte med naturrisiko. Imidlertid har KS har i sin langtidsstrategi (2020-2023) tatt mål av seg til å legge til rette for at kommunesektoren tar aktivt lederskap i overgangen til et klima- og miljøvennlig samfunn. Med dette som utgangspunkt har KS startet arbeidet med å spesifisere og oppsummere de viktigste utfordringene i sammenhengen mellom ulike politikkområder innen klima og miljøpolitikken.
Videre har KS også startet et arbeid med å spesifisere og oppsummere de viktigste utfordringene for norsk arealforvaltning med mål om å identifisere de største utfordringene for kommunene i dag med hensyn til å sikre bærekraftig arealforvaltning. Som ledd i arbeidet naturrisikoutvalget nå gjør bl.a. med å samle inn relevante prosesser og dokumenter, følger innspill på to rapporter som KS nylig har fått utarbeidet på det overnevnte. I tillegg påpekes et spesielt viktig dokument utarbeidet i fellesskap av de to FN panelene (IPBES og IPCC) som bygger opp rundt viktigheten av å se klima og natur, både synergier og konflikter, mer i sammenheng.
I. Samspillseffekter i lokal klimapolitikk
– Manglende oppmerksomhet rundt samspillseffekter mellom ulike politikkområder i klima- og miljøpolitikken kan utgjøre en risiko både for klima og natur (Brendehaug, E. et al., 2021).
Vindkraftanlegg bygd i myr, eller skogplanting på steder det opprinnelig ikke hører hjemme, kan gi negative effekter for både klima, natur og klimatilpassing. Det gjelder selv om målet er å avgrense klimaendringer.
Oppmerksomhet om denne typen samspillseffekter er likevel nærmest fraværende i norsk klima- og miljøpolitikk. Det er blant paradoksene Vestlandsforsking peker på i en utredning laget på oppdrag fra KS.
Publikasjon:
https://www.ks.no/fagomrader/samfunnsutvikling/klima/samspeleffektar-i-lokal-klima-og-miljopolitikk/
KS har også fått NORSUS til å utarbeide et inspirasjonshefte med utgangspunkt i Vestlandsforskings rapport: Synergier og konlikter i lokal miljø og klimapolitikk. Heftet ligger vedlagt i PDF-format.
II. Bærekraftig arealbruk
– Arealutviklingen i Norge skjer i strid med de mål og prinsipper som Stortinget har vektlagt for å sikre en bærekraftig utvikling (Riksrevisjonen 2007, 2012).
KS har nylig utarbeidet en rapport om «Bærekraftig arealbruk innenfor rammen av lokalt selvstyre» (Simensen, T. et al., 2022). Rapporten presenterer hovedutfordringer for bærekraftig arealbruk og 15 mulige virkemidler for å møte disse utfordringene.
Publikasjon: https://www.ks.no/fagomrader/forskning-og-utvikling-fou/forskning-og-utvikling/rapport-foreslar-nye-tiltak-for-arealbruk-med-omsyn-til-natur-og-klima/
Rapporten peker bl.a. på at vitenskapen er tydelig på at arealbruk er en nøkkelfaktor både i arbeidet med å bremse klimaendringene, for tilpassing til et klima i endring, og som viktigste enkeltfaktoren i arbeidet med å stanse tap av natur. Som ansvarlig myndighet for arealplanlegging etter plan- og bygningslova, har norske kommuner fullmakter til å bestemme hvordan arealene skal brukes, innenfor de rammene som statlige styresmakter setter.
Lokaldemokratiet har derfor både forutsetninger og ansvar for å handtere miljøproblemene som vi nå står overfor.
Samtidig viser beregninger fra SSB (2020) at det for tidsrommet 2008-2019 ble bygget ned om lag 540 km2 i hele landet. Om lag 40 prosent av dette gjaldt boligbygging. Klimaeffekten vil være størst ved nedbygging av myr, noe mindre for skog, og betydelig mindre for jordbruksarealer. Av det totalt nedbygde arealet, var om lag 42 prosent skog, 17 prosent jordbruksarealer og 2 % myr. Det betyr at om lag 61 prosent av den totale nedbyggingen kan ha bidratt til negativ klimaeffekt. Basert på beregnet totalt utbygd areal i perioden, kan vi forvente at den største utbyggingen fram mot 2030 vil skje, i og rett utenfor eksisterende tettsteder i de mellomsentrale kommunene.
III. IPBES og IPCC – fellesrapport
I KS sin langtidsstrategi (2020-2023) er klima- og miljøvennlig utvikling et av de prioriterte politikkområdene der det bl.a. heter at: «KS skal legge til rette for at kommunesektoren tar aktivt lederskap i overgangen til et klima- og miljøvennlig samfunn». Arbeida til FNs klimapanel (IPCC) og Det internasjonale naturpanelet (IPBES) viser at det er viktig å styrke sammenhengene i arbeidet for å gjøre natur og samfunn mer robust mot klimaendringer, stanse klimagassutslepp og tap av biologisk mangfold. Arealbruk er en nøkkelfaktor både i arbeidet med å bremse klimaendringene og å tilpasse oss til et klima i endring. FN-rapportene viser tydelig at disse feltene i langt større grad må koples sammen for å unngå̊ at arbeidet for å hindre klimaendringer skal føre til omfattende tap av natur.
I forlengelsen av funnene fra «samspillsrapporten» som påpeker manglende sammenheng mellom politikkområdene, vil KS vise til at IPBES og IPCC i 2021 gjennomførte den første work-shop noensinne mellom de to panelene for å se på sammenhenger (både synergier og konflikter) mellom klima og natur. Vi mener denne rapporten er svært relevant for utvalget sett i lys av funnene i samspillsrapporten. Spesielt viktig er det å understreke at intakt natur ikke bare opprettholder biomangfold og bidrar til økt robusthet mot klimaendringer, men i seg selv binder opp store mengder karbon så lenge det forblir urørt.
Publikasjoner:
https://ipbes.net/events/ipbes-ipcc-co-sponsored-workshop-biodiversity-and-climate-change
https://www.un.org/sustainabledevelopment/blog/2021/06/tackling-biodiversity-climate-crises-together-and-their-combined-social-impacts/