INNSPILL TIL NATURRISIKOUTVALGETS ARBEID
Naturvernforbundet takker for anledningen til å gi innspill til utvalgets arbeid og ser positivt på arbeidet med systematisk kartlegging av naturrisiko. Vi vil her komme med noen korte momenter.
Det internasjonale arbeidet gjennom IPBES og naturavtalen har understreket at naturmangfoldet er under press – at arealinngrep, fragmentering, forurensing og klimaendringer medfører store belastninger på naturgrunnlaget og kan bidra til sammenbrudd i viktige økosystemer og økosystemtjenester. Summen av dette er en stadig økende naturrisiko, og det er derfor behov for kartlegging av denne og kraftfulle politiske tiltak for å redusere denne risikoen, gjennom bevaring og restaurering for å oppnå mer robuste og motstandsdyktige økosystemer.
Vi oppfatter utvalgets arbeid som næringsfokusert, men vil minne om at naturrisiko også gjelder på samfunnsnivå, og at kunnskap om naturen, god forvaltning av naturen og sikring av robuste økosystemer er et viktig grunnlag for samfunnssikkerhet og redusert naturrisiko. Derfor har også kommuner og offentlige myndigheter et særlig ansvar, ikke bare næringsaktører.
De fleste sektorer og aktiviteter i Norge er berørt av naturrisiko. Dette er noen:
• Skogbruket, blant annet gjennom nye sykdommer og insekter, nye vær- vind og tørkemønstre, importerte arter, raskere vekst og lavere virkeskvalitet. Viktige mottrekk vil være bevaring av naturlige habitater, bruk av stedegne arter, redusert flatehogst etc.
• Landbruket, blant annet gjennom flom og tørke, avrenning og insektdød. Viktige mottrekk vil være variert produksjon, økologiske landbruksmetoder, redusert bruk av insektgift etc.
• Fiskeri og oppdrett, blant annet gjennom endret artssammensetning som følge av overhøsting, klimaendringer, importerte arter som havnespy, tap av naturmangfold gjennom overskudd av næringssalter, miljøgifter, rømming og andre forhold etc. Viktige mottrekk vil være flere og større marine verneområder, bedre vannkvalitet gjennom mindre avrenning og strengere rensekrav, innføring av krav om oppdrett i lukka anlegg etc.
• Transport og infrastruktur, blant annet gjennom flom, ras etc. Mottrekk vil være bedre vedlikehold og forebygging, flomanalyser og faglig basert kommunal planlegging.
• Vannkraftproduksjonen, som kan påvirkes av endret nedbørsmønster. Tilpasning til dette kan påvirke miljøverdier i regulerte vassdrag gjennom endret kjøremønster, og dette trenger nøye regulering og konsekvensutredning.
• Reiseliv, i form av endringer som følge av ekstremvær, skogbranner, snømangel etc. Mer kortreiste ferier kan redusere både risiko og miljøbelastning.
• Vann og avløp, gjennom at endret nedbørsmønster og artssammensetning kan påvirke vannforsyning og vassdragenes evne til å fungere som resipient for våre utslipp, og naturens evne til å prosessere både forurensing og nedbørsmengder. Forebyggende tiltak vil være god kommunal planlegging, investeringer i avløpsnett og renseanlegg etc.
• Rekreasjon, fordi naturen er en viktig kilde til rekreasjon og folkehelse og vil ved forringelse kunne få vesentlig redusert funksjon også på dette området, som kan gi store helsemessige utfordringer. Mottrekk vil være å blant annet ta bedre vare på natur- og friluftsområder for rekreasjon.
• Handel, i form av at internasjonale markeder kan stille strenge miljøkrav som vil diskvalifisere norske produsenter, men kan også bidra til at varer vi i dag er avhengige av å importere ikke blir tilgjengelige.
Det er viktig at utvalget innhenter god kunnskap om risikoene og konsekvensene av disse. Dette vil kunne bidra til økt forståelse for behovet for å hindre naturødeleggelser som bidrar til naturrisiko. I arbeidet med å forstå risikoen er det også viktig å ha god kunnskap om naturverdiene. I dag er kunnskapsgrunnlaget mangelfullt. Vi trenger bedre kartlegging av naturen, både til lands og til havs, og dette må gjøres av fagpersonell som er uavhengig av nærings- og utbyggingsinteresser.
Med vennlig hilsen
Naturvernforbundet
Truls Gulowsen
leder